Innhold av urter i Intra Juice
| Du og jeg er ikke leger, - vi stiller ingen diagnoser eller behandler sykdommer, men vi kan mer enn gjerne anbefale noe som gjør godt! Intra gjør godt! Det er spennende, nyttig og interessant å vite hvordan urtene har blitt brukt opp gjennom alle tider, og hva de har blitt skattet høyest for. Jeg tror på å forebygge, og bygge et sterkt immunforsvar" Det er veldig viktig! Spis og drikk næringsrikt, bruk naturen – også til å gå tur i! :) Næringsstoffene du finner i urter, er forbeholdt urtene! Urtene – drogene - er en viktig del av menneskenes historie, og har vært brukt som både mat og medisin. Vi spiser mat med søte, sure og salte smaker hver dag, men bitterstoffene glemmer vi ofte. De finnes i urtene, - og skal brukes riktig. De som kjente urtenes hemmeligheter fikk makt og ære, eller ble brent på bål… Bruk aldri urteuttrekk fra kun en plante over lengre tid enn 3 – 4 uker uten at du har fått dette foreskrevet av en godkjent terapeut eller lege. Virkningene kan være sterke, og føre til bivirkninger. Intra er trygt å ta daglig. Intra vil styrke oss - helhetlig. Det er viktigere hva vi spiser og drikker mellom Nytt år og jul, enn hva vi spiser og drikker mellom jul og Nytt år... Ha gode vaner i hverdagen, ikke bare innimellom. Ta deg et beger Intra eller to hver dag, føler du behov for mer kan du øke dosen! Ring dersom du har spørsmål! Mye av dette materialet er oversatt til norsk fra engelsk, og siden vår vil hele tiden være under utvikling. Her kommer informasjon innhentet fra flere kilder: De 23 urtene i Intra: Schisandra bær (Schisandra Chinensis) er 100 % adaptogen og har evnen til å tilpasse seg kroppens behov og styrker generelt. Denne urten er sterkere som antioksidant enn vitaminer og er blitt brukt i forskjellige kombinasjoner i tusenvis av år. Man bruker planten i dag i behandlingen av depresjoner, glemskhet, tretthet og søvnproblemer. Den har også blitt brukt tradisjonelt mot luftveislidelser som hoste og astma, til å styrke kroppens nyrefunksjon og regulere væskebalansen. Kineserne sier Schisandra gir kropp og sinn ro, og fred til hjertet. Studier i Sovjetunionen har vist at Schisandra kan bidra til bedre syn, f.eks evnen til å tilpasse seg mørket. Schisandra har evne til å styrke kroppens motstandskraft. Den gjør oss mindre mottakelig for negativ virkning fra blant annet stress, og styrker DNA og RNA molekylene slik at de kan gjenoppbygge kroppens celler. Det foreligger flere rapporter om Schisandra og de leverbeskyttende egenskapene denne planten har. Kinesiske, japanske og russiske forskere har gjort forsøk med hepatittpasienter, og suksessraten var på hele 76 % og ingen bivirkninger ble observert. Kinesiske leger behandler f.eks neslefeber og eksem med Schisandra og i tillegg til å være virksom, har den vist seg å ha en lindrende effekt ved allergikløe. Virkestoffer: Omkring 40 forskjellige lignaner (bl.a.schisandrin, edeoxyshcisandrin, gomisin), fytosteroler (beta-sitosterol, stigmasterol) eterisk olje og vitamin C og E. Russisk rot (Sibirsk Ginseng), forskningen har vist at Russisk rot er 100 % adaptogen og styrker immunsystemet. Russisk rot har sterke antioksidant egenskaper, - den bidrar til å balansere blodsukkernivået og er en virksom styrkedrikk for hele kroppen. Russisk rot øker den mentale og fysiske yteevnen, og virker stimulerende og gunstig i forhold til aldringsprosessene. Russisk rot er en av de best dokumenterte tradisjonelle urtene. Den har en gunstig effekt på binyrene, dette hjelper kroppen til å tilpasse seg stress. Russisk rot tilpasser seg kroppens behov, og styrker der man trenger det mest. Studier har vist at Russisk rot beskytter kroppen mot en rekke bakterier og toksiner/giftstoffer. Etter Tsjernobyl ulykken ble mange i Russland og Ukraina behandlet med Russisk rot for å motvirke effekten av stråling. I tradisjonell kinesisk medisin har Russisk rot blitt brukt i behandlingen av nyre og milt. Denne urten er nå ”gjenoppdaget” av russiske forskere. Virkestoffer: Eleuterosider, polysakkarider, triterpen-saponiner og glykaner (eleutheran A,B,C,D,E,F og G). Eleutherosidene er helt forskjellige fra tilsvarende ginsenosider som finnes i ginseng. Tysk kamille (Chamomile recutita). Kamille har vært legendarisk siden oldtiden for sin beroligende virkning på nervesystemet. Den kan også bidra til en bedre hjerte-kar helse. Mange bruker kamille for å få en god natts søvn. Vi vet at kamille er brukt i over 2000 år for sine egenskaper til å lindre og motvirke problemer og lidelser i fordøyelsessystemet. Brukes også mot infeksjoner. Kan både drikkes og tas på huden. Naturlig hjemmehørende i Europa. Virkestoffer er bl.a. eterisk olje samt flavonoider. Reishi sopp (Ganoderma lucidum). Nyere forskning har vist at Reishi sopp inneholder antihistaminer som har en gunstig effekt på astma og plager knyttet til matallergier. Reishi brukes også ved acner, aids, influensa, hoste, forstoppelse, hjertesykdommer, hyper og hypotensjon, hemoroider, Lupus, kreft og svært mange andre sykdommer/plager. Reishi stimulerer interferon og interleukin 1 og 2 produksjonen, som er kraftige anti-kreft stoffer som produseres naturlig i kroppen. Flere studier har vist at Reishi sopp har egenskaper som kan senke høyt blodtrykk og for høye kolesterolverdier. Reishi kan reversere nedbrytningen av hvite blodlegemer, - dette er vist gjennom flere japanske studier. Reishi er derfor svært aktuell i forbindelse med cellegiftbehandling som beskyttelse for de hvite blodlegemene. Studier har vist at Reishi sopp styrker immunforsvaret, og øker dermed kroppens motstandskraft i forhold til alle typer sykdommer. Reishi er dokumentert brukt i japansk og kinesisk urtemedisin i over 2000 år. Reishi soppen ble omtalt i oldtidens Kina som ”Livets eleksir”, og bruken av denne urten var forbeholdt keiseren. Den ble også kalt for ”Soppen som gir udødelighet”. Ganoderma lucidum er typen Reishi sopp som brukes i produktet, og er sjelden og mer kraftig virkende enn de andre typene Reishi sopp. Virkestoffer: Triterpener, polysakkarider og peptidoglykaner. Løvetannrot (Taraxacum officinale). Kjent for sine sterke røtter – og betraktet som et symbol på styrke og langt liv. Naturlig hjemmehørende i Europa. Dyrket og brukt over hele verden. Roten av løvetann har vist seg å være et av de mest virksomme og best avgiftende midlene som vi har i urtemedisinen. Løvetann inneholder bitterstoffer som øker utskillelsen av magesyre og andre fordøyelsesvæsker. Den stimulerer frigjøringen av galle fra lever og galleblære. Studier på mennesker og dyr viser at løvetannroten kan forebygge gallestein og være gunstig ved behandling av gulsott og hepatitt. Den er også kjent for å øke insulinproduksjonen, noe som er nyttig ved diabetes. Mange studier dokumenterer at løvetann har en urindrivende effekt. I tillegg til å fjerne væskeoverskudd stimulerer også planten utskillelsen av salter. Løvetann har også vært brukt for å stimulere melkeproduksjonen etter fødsel, gi lindring ved giktsmerter og dempe eller behandle fordøyelsesplager. Virkestoffer: Bitre glykosider, taraxacin, taraxcerin, eterisk olje, garvestoffer, triterpener, steroler, inulin, sukkerstoffer, pektin, kolin, fenolsyrer, asparagin, kalium og vitaminer. Lakrisrot (Glyzhyrriza species). Omtalt som den ”Eldre statsmann” fordi den har egenskaper som forener og harmoniserer forskjellige urter i en sammensetning. Naturlig hjemmehørende i Midt-Østen og Kina. Lakrisrot har blitt brukt i behandlingen av SARS og HIV pasienter, med svært gode resultater, også sammenlignet med medikament behandling. Det har blitt gjort undersøkelser med lakrisrot i forbindelse med magesår i tilfeller der medisinsk behandling ikke har hatt virkning. Etter 6 ukers behandling/bruk kunne en observere positiv virkning hos 90 % av tilfellene. Lakrisrot er en kraftig antioksidant, og styrker immunforsvaret. Urten brukes ved astma, allergiske plager, virusinfeksjoner m.m. Et av virkestoffene i lakrisrot kan være uheldig i forhold til høyt blodtrykk, derfor er dette virkestoffet tatt bort. Produktet har derforikke denne potensielle bivirkningen. Lakrisrot er en av de eldste medisinplantene vi kjenner til. I de egyptiske skriftene til Plinius beskrives lakrisrot som et godt fordøyelsesfremmende og slimløsende middel. Opp gjennom tidene har den blitt brukt og anbefalt i forbindelse med blant annet astma, gikt og hoste. Brukt i tusenvis av år av kineserne, og forskes nå på for sine egenskaper som bidrar til sunnhet for hjerte-kar-systemet, og spesielt på grunn av sine sterke antioksidant egenskaper. I kinesisk medisin er lakrisrot også ofte brukt til å harmonisere urtene i en blanding. Virkestoffer: Flavonoider, (glycyrrhizin -tatt bort.) Aloe Vera (Aloe vera barbadensis). Denne planten er kjent som den store medisinplanten i vestlig folkemedisin. I dag brukes den gjerne i forbindelse med diabetes, astma, som immunstyrkende middel og utvortes ved eksem, psoriasis og forbrenninger. Aloe vera er en sterk antioksidant og bidrar dermed til å ødelegge de frie radikaler som angriper friske celler i kroppen. Aloe vera bidrar også til å bedre kroppens fordøyelsessystem samtidig som den hjelper med å kvitte seg med avfallstoffer. Aloe vera kan være gunstig ved betennelsestilstander i tarmen. Egypterne kalte Aloe vera for "Planten for udødelighet" fordi den kunne vokse og til og med blomstre der det ikke var jord. På hieroglyfer funnet i de egyptiske pyramidene kan man lese om hvordan Cleopatra mente hennes uimotståelige skjønnhet skyldtes hennes daglige bruk av Aloe vera. Det sies også at Aleksander den Store ble overtalt av Aristoteles til å erobre øyen Socotra på grunn av øyas store forekomst av Aloe vera. Aloe vera ble brukt som sårhelende og legende middel for soldatene. Plantens medisinske egenskaper var velkjent i det gamle Egypt, og beskrevet brukt i India, Kina , Japan og i gamle kulturer i Syd Amerika . Den er omtalt flere ganger i Bibelen og var også viktig for de gamle grekerne og i Romerriket. I 1851 ble det påvist et aktivt virkestoff i Aloe som ble kalt aloin. Aloinet har en avførende virkning i store doser, og i eldre urtebøker er det lagt mest vekt på denne effekten av aloe. I 1930 og 1940 årene ble det påvist en rekke nye aktive virkestoffer. Forskning på disse har til dels bekreftet de gode erfaringene man hadde med planten innen folkemedisinen. Det kan være et problem å forske på enkeltstoffer i en så komplekst sammensatt plante som Aloe. Man finner ikke like god effekt av enkeltmolekyler som av den komplekse tyktflytende gule saften fra Aloe. Aloe vera kan ligne en kaktus, men er en sukkulent og tilhører liljefamilien. Det finnes ca 3700 forskjellige arter innen denne familien, blant annet asparges, løk og hvitløk. Aloe Vera er en undergruppe som består av mer enn 300 aloe-arter. Av den ekte aloen finnes det bare 4-5 som har en viss dokumentert effekt. Den som brukes her er Aloe Vera barbadensis. Aloe kjennetegnes av høyt vanninnhold, god evne til å ta opp fuktighet fra atmosfæren og evnen til å holde på væske i tørkeperioder. Aloe Vera er bygget opp av lansettformede, harde, grønne blader som vokser innefra og utover i rosettform. Bladene kan bli opp til 90 cm lange og veier nesten 2 kg. I dag dyrkes Aloe i plantasjer og det tar 3-4 år før planten kan høstes. Aloe vera, innholder mer enn 75 kjente virkestoffer. De viktigste er: - mineraler; magnesium, sink, kalsium, kalium, jern, kobber, krom og mangan. - vitaminer; C, E, betakaroten (provitamin A), nesten hele gruppen B vitaminer, også B-12. - aminosyrer; 20 forskjellige deriblant 7 av de 8 essensielle, dvs de vi må innta i kosten. - enzymer; både de som er viktige for kroppens biokjemi og de som er viktige for fordøyelsen. - sukkerarter; polysakkarider som har en rekke positive biokjemiske egenskaper. - saponiner; såpestoffer med antimikrobiell effekt mot sopp, bakterier og virus. - antraquinoner; smertestillende og antimikrobiell effekt. Alaoin- avførende. - salisylsyre; betennelseshemmende og virker på hudoverflaten. - steroider; naturlige plantesterioder , viker betennelsesdempende og smertestillende. - lignin, treaktig substans som gjør at Aloe trenger inn gjennom huden mer effektivt. Denne listen over aktive substanser sier også noe om hvorfor Aloe kan brukes både innvortes og utvortes. Nyperose (Rosa laevigata). Blant alle rosearter, er det nettopp nyperosen som er mest verdsatt av kineserne, dette på grunn av dens frukter. Klassiske skrifter forteller at den ”motvirker kulde”, og gir følelsen av friskhet, samtidig er denne urten også gunstig å bruke ved løs mave. Planten er svært næringsrik. Skinnet har høyt innhold av C vitamin, og kronbladene blir brukt i farmasien. Nyperosen har også høyt innhold av flavonoider, og den er naturlig hjemmehørende i Japan og Kina. Det finnes 1500 år gammel skriftlig dokumentasjon som referer til bruken av nyperose. Kineserne bruker planten både som mat og medisin. |
